Formel KPhillips kartingspalteJonMarcus
PhillipSpørreskjemaTil NAF ABTilbake

 

Jon Asakskogen
Høvik

KART: Super Roc 125 cc 36 hk som hentes ut fra 7500 til 16000 rpm, heftig ikke sant
Hadde gleden av å hilse på i garasjen like etter påske hvor Jon mekka for å ha verktøyet i orden til sesong start på Varna 26 april. Det var godt å få en oppfrisking på formel K kunnskapene siden jeg så mitt første gokart race på Ringbanen på Gardermoen en gang i slutten av 1960.

 

Karten har ikke gir så her er det om å gjøre å holde turtall og moment oppe.
Man girer om mellom forskjellige baner på hoveddrevet, noen tenner opp eller ned for å få riktig giring. Karten har vannkjøling går på racing fuel og skal opp etter ca. 5 timer hvis du skal hevde deg i toppen, og det gjør Jon han kjørte inn til en sterk 10-plass i NM på Varna i 2007 i konkurranse med alle ungguttene som sikter på F1.
Nytt av året som krever innkjøring av den menneskelige motorikken er at bremsepedalen bremser bak og bremsepaddel på rattet bremser foran og at Jon har bygget egen voksenstol med høyere rygg og sidestøtte i kevlar, kart krever sin mann og det er viktig at alt er optimalt i forhold til konkurrentene. Så se opp for start nr. 50 i 2008 sesongen.

Jon forteller om sin inngang til sporten:

For en 8-9 år siden begynte jeg ved en tilfeldighet å kjøre gokart innendørs hos Harald Huysman Karting på Alnabru. Etter hvert ble dette mer som en mosjonsaktivitet, med opptil 2-3 ganger i uken. Som tidligere jogger ville jeg gjøre noe som var morsomt i betydningen fartsfylt og spennende. Jeg utfordrer enhver til å prøve å slå min personlige rekord med å kjøre 201 runder i ett på den banen!


Stian Sørlie bistår en fersking med litt mekking våren 2005

I dette miljøet ble vi en gjeng som møttes regelmessig og ble ganske gode. En av dem som i den tiden var i gjengen var Ragnar Engen, en ikke helt ukjent kartleser i rally. Noen personlige invitasjoner fra Harald Huysman selv trakk meg nok ennå mer inn i motorsport enn jeg kanskje hadde tenkt.

Folk kom og gikk og en dag var det en ny kar innom og i samtalenes løp ble det til at han solgte meg sin brukte kart for utendørs kjøring.  

Tanken på å kjøre litt kraftigere saker lå jo latent og jeg startet våren 2005 med en 250cc 4-takter fra Biland, på et TonyKart chassis. Det ble veldig mye læring, både om kjøring og skruing! Med meget god støtte og hjelp fra min samboer slet vi oss gjennom et par sesonger med mye "amatør"trøbbel, både på banen og i depotet. En viss skepsis fra det "etablerte" miljøet lå nok i luften også, når to 50+-åringer fra Bærum begynte "å fomle" rundt på banene.

Men, skepsis snudde seg snart til hjelpsomhet og rådgivning etter hver som vi kom igjen og igjen, og egen utholdenhet ble belønnet med fullførte løp! Men det var av og til ganske tøft å stå der ved hengeren og skru i øs pøs regnvær. Fysisk kan i alle fall folk i sporten forstå hvor hardt det kan være å kjøre hele 80 km på en dag i en gokart, for det meste i rundt 100 km/t! Ikke akkurat søndagskjøring vi driver med.

Gruppebilde av SuperRok-teamet 2007

For sesongen 2007 endret konseptet seg: tidligere var klassen Production preget av svært mange ulike typer utstyr, og de etablerte her hadde få konkurrenter av samme type kart. Det ble en samling av 5 av de "eldre" og ledende rundt en 2-takter fra Vortex, klasse SuperRok, hvor jeg hang meg på. Samtidig tilbød importøren av utstyret, Norswed, en teltløsning som ble glimrende for denne gjengen, både i forhold til været og for miljøet. For 2008 ser det ut til at det blir 12- 14 karter av samme type i Norgescupen. 

Med etter hvert med 60 år på nakken og 13-14 kilo "overvekt" er det liten sjanse for å hevde seg i tet i norsk gokart i dag. Men motorsport handler om å holde seg på banen samt å få redskapen til å holde til det rutete flagget går! Og meritt-messig er 10-plass i NM på Varna i fjor sommer min beste plassering. Der var det 22 påmeldte og 16 kom seg til finalen. Dessuten gjorde jeg sammen med en fjorårsdebutant på laget en 10-plass i "2-timern", også på Varna, i et forferdelig regnvær sist i september. Der var det 25 deltakere, og inkludert de fleste fra gokart var det også en del lag fra andre deler av motorsporten med. Så vi er ikke lenger bare et kuriøst innslag, men har blitt en utfordring det kreves litt skjerping for å slå! 

Sesongen 2008 åpnet vi i Garda i Italia i vinterferien med overtakelse av ny kart og en ukes trening sammen med 50 andre norske gokartførere i alle klasser. Med familie var vi over 100 nordmenn for annen gang der og kjørte gokart en hel uke. For meg er det blitt en viktig opplevelse av å være i et miljø med godt kameratskap, fart og spenning. De unges iver og prestasjoner, samt den inkluderende holdningen de har er veldig inspirerende og jeg har nå "kompiser" fra hele Sør-Norge fra 10 år og oppover. Dette er jo en sport hvor fedrene er mekanikere og mange har skrudd lenge og deler alltid sine erfaringer når det er behov. 

Gokart er med andre ord en idrett som kan drives av folk i alle aldre. Man må ikke være ekspert eller "verdensmester" for å begynne, og tilfeldigheter kan man vel si er det som førte meg til dagens situasjon. 

Som du ser av gruppebildet av SuperRok-teamet 2007 vedlagt, er gjengen voksne karer, 5 i 30-årene og undertegnede nr 2 fra høyre bakerst, drar snittalderen godt over 40!

 

Presse og sponsor kontakt:

 

jon@zissor.com


 Tilbake til NAF Motorsport eller til nafmotorsport.org

 

 

 

 

 

 

Jeg vedlegger noen bilder som du kan se på:

 

 

 

 

Med vennlig hilsen

Jon Asakskogen